Dattra vårres er en mark!

Den lille jenta som blir 7 mnd gammel på onsdag GREIER ikke holde seg i ro. Skulle nesten tro hun var på en evig sukker-rus. I dag ble jeg derimot ganske redd da jeg skulle innom på jobb en tur etter babybesøket hos Lena. Jeg hadde Leah i armene mine da jeg plutselig knakk sammen utenfor flyplasshotellet. Jeg var kjemperedd for at hun skulle gå i bakken, men det gikk bra, heldigvis. Jeg greier ikke gå nornalt eller bøye meg framover. Ryggen låser seg helt og det gjør kjempevondt! Kristin var en knupp som hjalp meg ut i bilen med Leah så vi fikk kjørt hjem. Muligens dreier det seg om en nerve som er i klem eller ei skiveutglidning. Legevakta gav meg ingen andre råd enn å knaske smertestillende, men i mårra tidlig blir det straka vägen inn til legen. Kristian tok seg fri fra jobb i kveld for å ta vare på Leah. Hva skulle jeg ha gjort uten han???

Edit: Nå har jeg vært hos doktormannen som viste seg å være sømnaværing, og han sa at jeg har ei muskelspenning i ryggen. Nå skal jeg knaske piller og gå til fysio for å se om det hjelper. Wish me luuuuuk!